Enkelt forklart handler elektrostimulering om å benytte elektriske impulser for å generere muskelkontraksjon (sammentrekning). Dette gjøres vanligvis ved bruk av overflateelektroder som settes på huden over ønsket muskel. Muskelkontraksjonen kan være svært små (usynlige) med mål om å lindre smerte, eller store nok til å produsere bevegelse over et ledd.
Etter et hjerneslag eller en annen nevrologisk skade, er muskelsvakhet eller lammelse en vanlig konsekvens. Når dette opptrer på en side av kroppen kalles dette hemiplegi. Som resultat av svakhet og lammelser, ofte kombinert med redusert sensibilitet, kan det bli vanskelig å gjennomføre hverdagslige oppgaver.
Avhengig av symptombilde, finnes det ulike elektroniske stimuleringsapparater som kan benyttes ved opptrening. Elektrisk stimulering kan også benyttes som hjelpemiddel under daglig aktivitet, WalkAide II og OmniHi5 er eksempler på dette. Under gis en kort introduksjon til de ulike typene elektronisk stimulering og hvordan disse benyttes.
Ulike typer elektronisk stimulering
Det finnes mange ulike tuper elektrisk stimulering for bruk innen rehabilitering og opptrening:
EMS: Elektrisk muskelstimulering
NMES: Nevromuskulær elektrisk stimulering
FES: Funksjonell elektrisk stimulering
TENS: Transkutan elektrisk nervestimulering
SES: Sensorisk elektrisk stimulering
ETS: EMG trigget stimulering
RETS: Resiprok EMG trigget stimulering
EMS eller NMES - disse forkortelsene brukes ofte om hverandre. NMES er den vanligste betegelsen for elektrisk stimulering bruk i trening og rehabilitering. NMES skaper muskelkontraksjoner gjennom elektrisk stimulering, som resulterer i bevegelse av et ledd. Foreler inkluderer økt muskelstyrke, økt bevegelse av muskulatur og redusert spastisitet. FES er bruk av NMES for å fasihlitere funksjonelle aktiviteter som gripe og slippe. SaeboStim One er et eksempel på en NMES-stimulator, som kan benyttes både i hvile og under trening.
TENS benyttes som smertelindring ved å hindre smertesignaler fra å nå hjernen. Her oppstår det ingen muskelkontraksjon, men man kan kjenne på en kilende følelse. TENS kan benyttes for å lindre smerter muskulatur og ledd, knyttet til spastisitet, muskelstivhet eller revmatisme.
SES er en lavterskel stimulering ment for å trigge det sensoriske systemet. Det oppstår ingen muskelkontraksjon, men stimuleringen benyttes for å redusere spastisitet i arm og bedre sensibilitet og neglekt.
ETS benytter gjenværende muskelaktivering og -bevegelse for å trigge elektrisk stimulering under en bevegelse. ETS-stimulatorer kan derfor benyttes under funksjonelle aktiviteter, og på den måten gi økt funksjon under bruk og samtidig gi en treningseffekt over tid. OmniHi5 er et eksempel på en enhet som benyttes ETS.
RETS kan bidra til avspenning av overaktive muskler ved å stimulere motsatt virkende muskulatur. Dette kan være nyttig for pasienter med høy grad av spastisitet.
Når kan jeg bruke elektrisk stimulerende enheter?
Det er noen kontraindikasjoner for bruk av elektrisk stimulering. Disse inkluderer pacemaker eller defibrillator, epilepsi og graviditet. For fullstendig oversikt over kontraindikasjoner finner du i produktmanualen til de ulike produktene, eller ta kontakt med oss. Er du i tvil om du kan benytte elektrisk stimulering, ta kontakt med din fastlege eller ansvarlige legespesialist.
Hvordan plasseres NMES- og ETS-enheter?
NMES- og ETS-enheter plasseres over den muskulaturen du ønsker skal stimuleres og jobbe. Når du har plassert enheten og startet stimuleringen kan du kontrollere at bevegelsen skjer slik du ønsker.
Her er noen eksempler på plassering av SaeboStim One:
Skulderfleksjon/-abduksjon
Også for brukere med skuldersubluksasjon (skulder sulkus).
Plasser elektrodevingene over deltoid-muskelen i en horisontal posisjon.
Albuefleksjon (bøy)
Plasser elektrodevingene over biceps (albuebøyerne) i en vertikal stilling. Juster vingene slik at begge vingene får plass på muskelen (som vist på bildet).
Albueekstensjon (strekk)
Plasser elektrodene over triceps (albuestrekkeren) i en vertikal stilling (som vist på bildet).
Håndledd- og fingerekstensjon (strekk)
For personer med spastisitet i hånd- og håndledd, som ikke kan rette
Plasser elektrodevingene over håndledd- og finrerekstensore (på underarmen), på langs av underarm (som vist på bilde).
Håndledd- og fingerfleksjon (bøy)
For personer med svakhet i grepet.
Plasser elektrodevingene over finger- og håndleddsfleksorene på underarmen.
Dorsalfleksjon (droppfot)
Plasser elektrodevingene over tibialis anterior (muskelen foran på leggen) i en vertikal posisjon. Plassering direkte på skinneleggen (rett på beinet) kan gi ubehag, forsøk derfor å plassere elektrodene over muskelen, litt til siden for leggbeinet.
Opprinnelig artikkel: https://www.saebo.com/blog/a-guide-to-electrical-stimulation-therapy-for-stroke-patients/