Elektrostimulering som hjelpemiddel og behandling
Artikkel fra Saebo.com. En guide for bruk av elektrostimulering for slagpasienter
24 mai, 2024 etter
Elektrostimulering som hjelpemiddel og behandling
Cypromed AS, Karoline Marx

Elektrostimulering er enkelt forklart å benytte elektriske impulser for å generere muskelkontraksjoner (muskelsammentrekning). Dette gjøres vanligvis ved bruk av overflateelektroder som settes på huden over ønsket muskel. Muskelkontraksjonen kan være svært små (usynlige) med mål om å lindre smerte, eller store nok til å produsere bevegelse over et ledd. 

Etter et hjerneslag eller en annen nevrologisk skade, er muskelsvakhet eller lammelse en vanlig konsekvens. Når dette opptrer på en side av kroppen kalles dette hemiplegi. Som resultat av svakhet og lammelser, ofte kombinert med redusert sensibilitet, kan det bli vanskelig å gjennomføre hverdagslige oppgaver.

Les vår Rehabiliteringsguide for pårørende.

Her får du en innføring i symptomer og sekveler, og hva du som pårørende kan bidra med i rehabiliteringen.

Avhengig av symptombilde, finnes det ulike elektroniske stimuleringsapparater som kan benyttes ved opptrening. Elektrisk stimulering kan også benyttes som hjelpemiddel under daglig aktivitet, WalkAide II og OmniHi5 er eksempler på dette. Under gis en kort introduksjon til de ulike typene elektronisk stimulering og hvordan disse benyttes. 

Ulike typer elektrostimulering til ulikt bruk og formål. Det finnes mange ulike typer elektrisk stimulering, for bruk innen både rehabilitering, opptrening og daglig aktivitet. 

  • EMS: Elektrisk muskelstimules
  • NMES: Nevromuskulær elektrisk stimulering
  • FES: Funksjonell elektrisk stimulering
  • TENS: Transkutan elektrisk nervestimulering

  • SES: Sensorisk elektrisk stimulering

  • ETS: EMG trigget stimulering

  • RETS: Resiprok EMG trigget stimulering

EMS eller NMES - disse forkortelsene brukes ofte om hverandre. NMES er den vanligste betegelsen for elektrisk stimulering bruk i trening og rehabilitering. NMES skaper muskelkontraksjoner gjennom elektrisk stimulering, som resulterer i bevegelse av et ledd. Foreler inkluderer økt muskelstyrke, økt bevegelse av muskulatur og redusert spastisitet. FES er bruk av NMES for å fasilitere funksjonelle aktiviteter som gripe og slippe. SaeboStim One er et eksempel på en NMES-stimulator, som kan benyttes både i hvile og under trening. 

TENS benyttes som smertelindring ved å hindre smertesignaler fra å nå hjernen. Her oppstår det ingen muskelkontraksjon, men man kan kjenne på en kilende følelse. TENS kan benyttes for å lindre smerter muskulatur og ledd, knyttet til spastisitet, muskelstivhet eller revmatisme. 

SES er en lavterskel stimulering ment for å trigge det sensoriske systemet. Det oppstår ingen muskelkontraksjon, men stimuleringen benyttes for å redusere spastisitet i arm og bedre sensibilitet og neglekt. 

ETS benytter gjenværende muskelaktivering og -bevegelse for å trigge elektrisk stimulering under en bevegelse. ETS-stimulatorer kan derfor benyttes under funksjonelle aktiviteter, og på den måten gi økt funksjon under bruk og samtidig gi en treningseffekt over tid. OmniHi5 er et eksempel på en enhet som benyttes ETS.

RETS kan bidra til avspenning av overaktive muskler ved å stimulere motsatt virkende muskulatur. Dette kan være nyttig for pasienter med høy grad av spastisitet. 

Kontraindikasjoner

Det er noen kontraindikasjoner for bruk av elektrisk stimulering. Disse inkluderer pacemaker eller defibrillator og epilepsi. For fullstendig oversikt over kontraindikasjoner finner du i produktmanualen til de ulike produktene, eller ta kontakt med oss. Er du i tvil om du kan benytte elektrisk stimulering, ta kontakt med din fastlege eller ansvarlige legespesialist. 

Hvordan plassere NMES- og ETS-enheter? 

NMES- og ETS-enheter plasseres over den muskulaturen du ønsker skal stimuleres og jobbe. Når du har plassert enheten og startet stimuleringen kan du kontrollere at bevegelsen skjer slik du ønsker. 

Under ser du noen eksempler ved bruk av SaeboStim One:

Skulder

Også for brukere med skuldersubluksasjon (skulder sulkus). 

Plasser elektrodevingene over deltoid-muskelen i en horisontal posisjon. 

Albuefleksjon      (-bøy)
Plasser elektrodevingene over biceps (albuebøyerne) i en vertikal stilling. Juster vingene slik at begge vingene får plass på muskelen (som vist på bildet). 
Albueekstensjon (-strekk)

Plasser elektrodene over triceps (albuestrekkeren) i en vertikal stilling (som vist på bildet). 

Håndledd- og fingerekstensjon (-strekk)

For personer med spastisitet i hånd- og håndledd, som ikke kan rette 

Plasser elektrodevingene over håndledd- og finrerekstensore (på underarmen), på langs av underarm (som vist på bilde). 

Håndledd- og fingerfleksjon (-bøy)
For personer med svakhet i grepet. 
Plasser elektrodevingene over finger- og håndleddsfleksorene på underarmen. 

Opprinnelig artikkel / referanse: Saebo. (2020, 16. juli). A guide to Electrical Stimulation Therapy for Stroke Patients. https://www.saebo.com/blog/a-guide-to-electrical-stimulation-therapy-for-stroke-patients/

Elektrostimulering som hjelpemiddel og behandling
Cypromed AS, Karoline Marx 24 mai, 2024
Share this post
Arkiver