Funksjonell elektrisk stimulering (FES). Bruk av funksjonell elektrisk stimulering for droppfot har blitt stadig vanligere, og kliniske studier viser god dokumentasjon for bruk av denne type hjelpemidler for personer med droppfot etter sentralnervøs skade. Et økende antall studier viser også at det er hensiktsmessig å bruke FES også for individer med nedsatt funksjonsnivå i hånd og arm grunnet skader i sentralnervesystemet. Spesielt gjelder dette for personer med lammelser eller spastisitet etter hjerneslag, ryggmargsskade (C6), MS eller CP.
Teorien bak FES-droppfotortose og FES-håndortose er den samme: Stimulering av svekket muskulatur ved hjelp av elektroniske impulser til muskulatur og nerve. Likevel er teknologien svært annerledes, og stiller ulike krav til brukeren. En droppfotortose benytter et inclinometer/tiltmåler, som registrerer endring av ortosens posisjon i forhold til en vertikal referanse. Håndortosene, OmniHi5 og H2, benytter måling av overflate EMG-signaler i huden, produsert av brukeren selv gjennom muskelsammentrekning. Dette gjør det mulig for brukeren å åpne hånden når hun/han selv ønsker, uavhengig av armens posisjon. Bruk av overflate EMG stiller da et krav til en visst frivillig kontraksjonsevne i muskulaturen, altså må det være en intakt nerve til muskulaturen.
Bruk av FES på hånd kan gjøre en passiv og paretisk arm til en funksjonell støttehånd. OmniHi5 og H2 brukt i daglig aktivitet kan gjøre det mulig å gjennomføre tohåndsaktiviteter igjen. Dette vil kunne bidra til økt selvstendighet og livskvalitet for brukeren. I tillegg kan FES føre til bedret evne til frivillig muskelsammentrekning og strekk av fingre og håndledd, og bedre generell håndfunksjon.
Slik fungerer FES
Hjernen sender ut signaler til muskulatur, med kommando om å strekke ut hånd og fingre. 2. EMG-måleren i ortose fanger opp signalene i huden gjennom elektrodene.
EMG-måleren i ortose fanger opp signalene i huden gjennom elektrodene.
Ortosen sender strømimpulser til muskulaturen
Muskulaturen trekkes sammen, og håndledd og fingre strekkes
Hjernen registrerer hvordan hånden strekkes, og gjentatte bevegelser medfører plastiske endringer i hjernen. På sikt kan dette bedre håndfunksjonen.
OmniHi5 og H2 justeres ved bruk av app
En ortose fungerer best når den er individuelt tilpasset brukeren. Appen for justering er tilgjengelig på iPad , og gjør det mulig å endre bla. EMG-terskel for aktivering, pulsbredde og pulsfrekvens. Minimum verdi for EMG-terskel er 2 mikrovolt. Dette er altså den minste mengde signaler bruker må kunne produsere for å aktivere ortose.
Pulsbredde gir en indikasjon på hvor bredt og dypt signalene går, og en større pulsbredde vil derfor gi en kraftigere muskelsammentrekning. Pulsfrekvens angir hvor mange pulseringer enheten produserer per sekund. I tillegg til dette kan du stille inn "påkjørings"- og "nedkjørings"-rampe, som angir hvor lang tid enheten bruker for å øke og redusere intensiteten. Også stimuleringstiden stilles inn individuelt, og kan vare inntil 10 sekunder.
Kan FES-hjelpemidler hjelpe deg? Eller har du en pasient som kan være aktuell for FES-hjelpemidler?
Vi sender ut demokit av grepshjelpemidler kostnadsfritt til helsepersonell som ønsker å gjennomføre utprøving med sin pasient. På denne måten kan bruker prøve hjelpemiddelet i eget hjem, og teste aktiviteter som er betydningsfulle for han eller henne. Utprøving gjennomføres alltid i samarbeid med helsepersonell. Vi tilbyr digital opplæring i hjelpemiddelet, og kan bistå digitalt under utprøving.
I de tilfeller der digital utprøving ikke er gjennomførbar kan vi reise ut på fysisk utprøving. Da ofte i samarbeid med Nav.
Er du pasient eller pårørende, kan du kontakte ergoterapitjenesten i kommunen og vise frem OmniHi5. Eventuelt kontakte oss direkte, så vil vi veilede deg videre til riktig instans.
Ønsker du å prøve WalkAide II? WalkAide II er et ortopedisk hjelpemiddel. Utprøving og evt. søknad gjennomføres derfor gjennom ortopediingeniør ved et ortopedisk verksted. Vi samarbeider med ortopediske verksteder i hele Norge, og kan være behjelpelig med å sette deg i kontakt med et verksted i nærheten av deg.
Referanser:
Alon,G.,&McBride,K.(2003).Persons with C5 o rC6 Tetraplegia Achieve Selected Functional Gains Using Neuroprosthesis. Arch Phys Med Rehabil, 84(1), 119-
Alon, G., Levitt, A., & McCarthy, P. (2007) Functional Electrical Stimulation Enhancement of Upper Extremity Functional RecoveryDuringStrokeRehabilitation:APilotStudy. Neurorehabil Neural Rep, 21(3), 207-215.
Chae, J., She er, L., & Knutson, J. (2008). Neuromuscular Electrical Stimulation for Motor Restoration in Hemiplegia. Top Stroke Rehabil. 15(5), 412-426.
Cuesta-Gomez, A., Molina-Rueda, F., Carratala-Tejada, M., Imatz-Ojanguren, E., Torricelli, D. & Miangolarra-Page, J. (2017) The Use of Functional Electrical Stimulation on the Upper Limb and Interscapular Muscles of Patients with Stroke for the Improvement of Reaching Movements: A Feasibility Study. Front Neurol, 8, 186.
Daly, J.J., Hogan, N., Perepezko, E.M., Krebs, H.I., Rogers, J.M., Goyal, K.S., Dohring, M.E., Fredrickson, E., Nethery, J., & Ru , R.L. (2005). Response to Upper-Limb Robotics and Functional Neuromuscular Stimulation Following Stroke. J Rehabil Res Dev, 42, 723–736.
Daly, J., & Ru , R. (2007). Construction of E cacious Gait and Upper Limb Functional Interventions Based on Brain Plasticity Evidence and Model-Based Measures for Stroke Patients. Scienti c World J, 7, 2031-2045.
Eraifej,J.,Clark,W.,France,B.,Desando,S.&Moore,D.(2017) E ectiveness of Upper Limb Functional Electrical Stimulation After Stroke for the Improvement of Activities of Daily Living and Motor Function: A Systematic Review and Meta-Analysis. Sys Rev, 6(1), 40.
Kowalczewski,J.,Gritsenko,V.,Ashworth,N.,Ellaway,P.,& Prochazka, A. (2007) Upper-Extremity Functional Electrical Stimulation-Assisted Exercises on Workstation in the Subacute Phase of Stroke Recovery. Arch Phys Med Rehabil, 88(7), 833- 839.
Popovic,M.R.,Curt,A.,Keller,T.,&Dietz,V.(2001).Functional Electrical Stimulation for Grasping and Walking: Indications and Limitations. Spinal Cord, 39, 403-412.
Popovic, M.B., Popovic, D.B., Sinkjaer, T., Stefanovic, A., & Schwirtlich, L. (2003). Clinical Evaluation of Functional Electrical Therapy in Acute Hemiplegic Subjects. J Rehabil Res Dev, 40, 443–453. 75.
Santos, M., Zahner, L. H., McKiernan, B. J., Mahnken, J. D., & Quaney, B. (2006). Neuromuscular Electrical Stimulation Improves Severe Hand Dysfunction for Individuals with Chronic Stroke: A Pilot Study. J Neurol Phys Ther, 30(4), 175-183.
Fritsch, C. G., Robinson, C., Sbruzzi, G., & Plentz, R. D. (2015). E ects of Electrical Stimulation in Spastic Muscles After Stroke: Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Stroke, 46(8), 2197-2205.
van Klink, N., Dwald, J., Sullivan, J., & Yao, J. (2013). E ects
of Functional Electrical Stimulation with and Without a Wrist- Hand Orthosis on Hand Opening in Individuals with Chronic Hemiparetic Stroke: A Pilot Study. Int J Phys Med Rehabil, 1(8).
Funksjonell elektrisk stimulering som hjelpemiddel