Speilterapi etter slag

ØVELSER OG TIPS FOR BEST EFFEKT

Speilterapi - kan det hjelpe meg til bedre håndfunksjon?

I Norge er det over 15.000 som for slag årlig. Mer enn 80 % opplever nedsatt motorisk funksjon som resultat. Redusert motorisk funksjon påvirker uavhengighet og livskvalitet for millioner av overlevende over hele verden. Heldigvis er det mulig å redusere og noen ganger eliminere enkelte slagrelaterte funksjonsnedsettelser med speilterapi, en nyskapende behandling designet for å fremme nevrologisk regenerering i de områdene i hjernen som styrer motorisk funksjon. Speilterapi kan bedre de slagrammedes motoriske ferdigheter som igjen kan gi mer selvstendighet i hverdagen. Denne veiledningen er utformet for å svare på noen av de vanligste spørsmålene pasientene har om denne revolusjonerende behandlingen: Hva er en speilboks og hvordan fungerer speilterapi?


Hvordan fungere speilterapi?

Hjerneslag er en av hovedårsakene til uførhet rundt om i verden. Både hemiplegi (lammelse på den ene siden av kroppen) og hemiparese (muskel svakhet på den ene siden av kroppen) er vanlig etter slag. Ifølge Journal of Physical Therapy Science vil ca 85 prosent av de overlevende etter hjerneslag lide av hemiplegi, og minst 69 prosent vil oppleve tap av funksjon i arm og/eller hånd. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4499960/


Speilboksbehandling har blitt en allment akseptert metode for å gjenopprette motorisk funksjon etter slag. Speilboksterapi startet på 1990-tallet med den banebrytende nevrovitenskaperen, Dr. V. S. Ramachandran, for å behandle fantomsmerter etter amputasjoner. Fordelen med speilterapi er at det er enkelt. De eneste fysiske komponentene i behandlingen er speilbehandlingsboksen, pasienten og en refleksjon. Speilboksen i seg selv, er ikke alltid en boks, men prinsippet forblir det samme. Speilet står på et bord midt foran pasienten og skiller venstre og høyre arm. Pasienten legger den friske hånden på bordet mot speilet og den affiserte hånden inn i speilboksen (skjult). På denne måten blir bevegelsene av den synlige friske hånden visuelt overført til den svake hånden. Forfatterne av en fersk studie forklarer det slik: "Med dette smarte trikset ser pasienten to hender som beveger seg: deres friske hånd (dvs. hånden som beveges) og en" avatar "av deres svekkede hånd (dvs. den friske håndrefleksjonen i speilet)." Denne refleksjonen og dets illusjonerende effekt, lurer hjernen til å tro at den svake arm og hånd fungerer. Man har enda ikke forstått helt de underliggende mekanismene, men en tror at speilnevroner spiller en sentral rolle i de positive effektene en ser av speilterapi. https://clinicaltrials.gov/ct2/show/study/NCT03418883 For å forklare hvorfor speilterapi er effektivt må vi først se på det grunneleggende ved nevroplastisitet og speilnevroner. 

Tidligere trodde man at nevrologiske baner og koblinger i hjernen var fikserte på en veldig tidlig alder og var umulig å endre. Bare unge hjerner under utvikling hadde muligheten til å endre eller skape nye baner, kjent som plastisitet.


På grunn av dette tankesettet trodde forskere at dersom en del av en voksen hjerne ble skadet, kunne ikke nervecellene lage nye forbindelser eller regenerere. Som et resultat ville funksjoner kontrollert av det skadede område i hjernen bli permanent tapt. Men ny forskning på dyr og mennesker har vist at dette er feil og gammeldags kunnskap. Nå har vi oppdaget at hjernen fortsetter å reorganisere seg ved å lage nye nevrologiske forbindelser.  (https://hopes.stanford.edu/glossary/neuroplasticity/) Dette fenomenet kalles nevroplastisitet. 

Denne evnen til å reorganisere seg betyr at det er mulig for hjernen å endre seg etter traumer som slag. For å fremme denne nevrologiske regenereringen med speilterapi må en først aktivere speilnevronene – et komplekst system som involverer mimikk og menneskelig læring.

Speilnevronsystemet blir aktivert når en person observerer en annen persons aktivitet. I tillegg er aktiveringen av dette systemet ikke avhengig av hukommelse. Det vil si at speilnevronene klarer å identifisere kompleksiteten i en aktivitet og ubevist imiterer det vi ser hører og oppfatter, ref The International Archives of Medicine (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4016580/) Synsstimuleringen av å se i speilet at den friske armen beveger seg kan trigge aktivitet i den somatosensoriske delen av hjernen, som igjen trigger nevroplastisitet (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5012974/) Denne stimuleringen trigger så den affiserte siden av hjernen til å bevege den affiserte armen. 

Visuell illusjon får pasienter til å føle at de har to hender som beveger seg samtidig og symmetrisk. Den visuelle illusjonen er aktivert i den cerebrale hemisfære og denne aktiveringen fungerer som basis for en nevrologisk mekanisme som fremmer hjerneplastisitet ref Journal of Physical Therapy Science (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4499960/)


Speilterapiøvelser er designet for å utnytte speilnevronene for igjen å aktivere nevroner i det berørte området av hjernen, og til slutt øke fingerferdighet, nøyaktighet og hastighet av nedsatt hånd/arm. For å starte en strukturert speilterapibehandling, bør pasienten få hjelpe av en terapeut i starten som veileder i en rekke speilterapiøvelser etter protokoll for speilboksbehandling(https://www.researchgate.net/publication/253235147_Mirror_Therapy_Practical_Protocol_for_Stroke_Rehabilitation,)  Disse øvelsene har vist seg å hjelpe personer med nedsatt motorikk å gjenvinne fingerferdighet og styrke. Øvelsene er laget slik at den slagrammede kan gjøre dette selvstendig hjemme og fortsette fremgangen i opptrening av arm og hånd. 


Gode tips ved speilterapi

Her er noen ting å huske på når du utfører speilterapiøvelser. Speilboksen settes riktig på bordet (se bilde) og den slagrammede må sitte komfortabelt. Det er avgjørende at han eller hun bruker noen minutter på å observere refleksjonen i speilet først, for å optimalisere den optiske illusjonen. Det kan være nyttig for pasienter å forestille seg at de ser gjennom et vindu, ned på den svake armen, i stedet for på et speil. Vi ønsker at de skal tro at speilbildet er den svake hånden(https://www.researchgate.net/publication/311677851_Computerized_Mirror_Therapy_with_Augmented_Reflection_Technology_for_Stroke_Rehabilitation_Clinical_Feasibility_and_Integration_as_an_Adjunct_Therapy).

Fordi speilterapi er utviklet for å behandle en motorisk funksjonsnedsettelse, er det viktig å huske at denne behandlingen er forankret i de grunnleggende prinsippene for motorisk læring: et høyt antall gjentakelser kombinert med variasjon i bevegelseser.(https://www.researchgate.net/publication/253235147_Mirror_Therapy_Practical_Protocol_for_Stroke_Rehabilitation)


I de første ukene med speilterapi etter slag, vil det fokuseres på grunnleggende bøy- og strekkøvelser. Pasient og terapeut vil deretter velge en passende øvelse på neste nivå basert på begrensninger i den svake armen. Målet er å gradvis øke omfanget av bevegelse og kompleksitet i øvelsene. Terapeuten vil foreslå mange mulige alternativer, inkludert å gripe eller manipulere en gjenstand. For å finne det mest hensiktsmessige alternativet, vil pasienten utføre disse grunnbevegelsene med den friske armen. Så, som forklart i rapporten om speilterapi-protokoll, bestemmer pasienten sammen med terapeuten hvilken øvelse som best mulig klarer å skape en god illusjon. (https://www.researchgate.net/publication/253235147_Mirror_Therapy_Practical_Protocol_for_Stroke_Rehabilitation)

Enkle bevegelser kan være å lage en knyttneve, berøre en og en fingertupp mot tommelen eller bare bruke fingertuppene til å krype langs bordet. Til slutt vil disse øvelsene utvikle seg til mer komplekse funksjonelle oppgaver med gjenstander, for eksempel å langsomt å gni en vaskeklut over bordet, plukke opp mynter eller etterligne å helle innholdet i en kopp over i en annen. Håndskrift er en annen vanlig øvelse, og kan utføres med den ikke-dominerende hånden, hvis slaget har påvirket den dominante hånden. 


For optimalt resultat skal øvelsene utføres sakte og konsekvent, med minst 15 repetisjoner per trening. En typisk speilterapi-økt bør vare ca. 30 minutter, men pasientene kan dele denne tiden opp i 3 x 10 minutter eller 2 x 15 minutter, hvis det er foretrukket. Terapeut-guidet behandling i starten er avgjørende for å få lært de sentrale prinsippene i speilterapi, men målet er at slagrammede kan bruke disse prinsippene senere i selvstendig speilterapi-trening hjemme. (https://www.researchgate.net/publication/253235147_Mirror_Therapy_Practical_Protocol_for_Stroke_Rehabilitation)

Når pasienten er klar for egentrening hjemme, kan terapeuten lage en liste over bestemte øvelser og instruksjoner som skal følges. I tillegg kan terapeuten be pasienten om å skrive logg over egentreningen. Denne loggen skal inneholde tid, gjentakelser, fremdrift og eventuelt bivirkninger av speilterapi. For best resultat bør pasienter bruke minst 30 minutter per dag på speilterapi, i et rolig rom uten andre distraksjoner og gi treningen full oppmerksomhet.

Speilterapi skal utføres i opptil seks uker før terapeuten kan vurdere effekten av behandlingen. For pasienter som konsekvent får negative bivirkninger, kan terapeuten foreslå å avbryte speilterapien. Vanlige bivirkninger kan være svimmelhet, kvalme og forvirring. Dersom disse bivirkningene oppstår, må pasienten se bort fra speilet og fokusere på en annen del av rommet til symptomene går over. Dette kan reduseres ved trening, men ikke hos alle. Hvert hjerneslag er forskjellig, og selv om speilterapi har vist seg å være en effektiv behandling for slagrelaterte funksjonsnedsettelser, er det ikke nødvendigvis riktig for alle.


Hvem egner seg for Speilterapi?

Speilterapi krever spesifikke fysiske og kognitive evner, noe som kan gjøre det upassende for noen pasienter. Alvorlige funksjonshemninger som følge av slaget, eller andre tilstander, kan gjøre at enkelte ikke er i stand til å utføre effektiv speilterapi. Protokollen for hvem som er egnet for speilterapi er basert på tre generelle områder: affektive, kognitive og fysiske evner.

Pasientene må kunne følge veiledningen fra terapeut under behandling, og kunne utføre selvstendig egentrening hjemme. Speilterapi kan derfor være uegnet for personer med alvorlige kognitive funksjonshemminger. Som forklart tidligere spiller den ikke-berørte armen en nøkkelrolle i speilterapi, så den bør ideelt sett ha et normalt, smertefritt bevegelsesområde. Har den «friske» armen en alvorlig motorisk funksjonsnedsettelse kan den redusere effekten av speilterapi. Spesielt smerte under bevegelse kan være en alvorlig distraksjon for pasienten. Videre, fordi speilterapi er avhengig av pasientens hjerne som behandler det reflekterte bildet, kan de med alvorlige synshemming eller oppmerksomhetsproblemer ha dårlig utbytte av behandlingen. Hvis en person ikke er i stand til å sitte oppreist uten tilsyn, enten på grunn av mangel på trunkuskontroll (mage-rygg kontroll) eller annen tilstand, anbefales det ikke å foreta speilterapi.

For effektiv behandling med speilterapi bør pasientene minimere identifiserende eller differensierende merker på hendene. Smykker bør fjernes, og pasienter med tatoveringer, fødselsmerker, store flekker eller arr skal dekke disse områdene med sminke eller ha på seg en hanske under behandlingen. Speilterapi er ikke anbefalt for pasienter med alvorlig klaustrofobi.(https://www.strokengine.ca/en/how_to/mirror-therapy-how-to/)


Dokumentert effekt

Hvert år får 15 millioner individer slag over hele verden, og ca. 5 millioner av de som overlever, er permanent redusert som følge av dette ifølge Verdens Helseorganisasjon. Heldigvis er speilboksterapi en trygg og effektiv vei til forbedret motorisk funksjon for mange overlevende etter slag. En ganske ny studie rapporterte "bedre gjenoppretting av funksjon i overekstremitet  (arm og hånd) hos pasienter behandlet med MT (speilterapi) sammenlignet med pasienter som ikke hadde fått denne behandlingen." (https://clinicaltrials.gov/ProvidedDocs/83/NCT03418883/Prot_SAP_000.pdf)

Andre kliniske studier har tilsvarende konklusjon: "selv i den tidlige fasen (fra 6 uker etter slaget), virker speilterapi å gi et bedre nivå i arm og hånd hos pasienter med alvorlig hemiparese. " https://clinicaltrials.gov/ProvidedDocs/83/NCT03418883/Prot_SAP_000.pdf


Saebo Speilterapi-boks

I nesten 20 år har Saebo spesialisert seg på produkter designet for å hjelpe pasienter med begrenset mobilitet. I løpet av denne tiden har de ulike Saebo-hjelpemidlene hjulpet mer enn 100 000 mennesker over hele verden på vei til å leve et fruktbart, funksjonelt og uavhengig liv etter slag. Saebo tilbyr nå også en speilterapi-boks som ledd i en god og effektiv arm/hånd rehabilitering, helt i tråd med forskning på slagrehabilitering.

Saebo Speilboks er en intuitivt konstruert, designet for enkel bruk. Den er lett å sette opp og pakke bort med en hånd og ikke minst optimal for motorisk funksjonsbehandling. Saebo Speilboks krever ingen henvisning fra lege eller terapeut. Pasienten kan bestille det som alle andre forbruksvarer hos Cypromed. Den er enkel å ta med seg rundt i hjemmet, til behandling eller på hytta, da den veier lite og er sammenleggbar. Når en terapeut har gitt pasienten litt opplæring og øvelser, kan personen gå hjem og trene selvstendig med speilterapiboksen. 

Om pasienten er i tidlig fase etter et ferskt slag eller sliter med motoriske problemer flere år senere, er det aldri for sent eller for tidlig å begynne å tenke på effektiv behandling. Å få tilbake hjernen etter et slag er mulig med riktig utstyr og riktig veiledning. Saebo og Cypromed tilbyr et bredt spekter av produkter som kombinerer banebrytende teknologi med forksningsbaserte rehabiliteringsteknikker. Våre tilbud og nettverk av Saebo-trente terapeuter kan hjelpe deg eller en av dine nærmeste å skaffe nødvendige verktøy for å maksimere slagrehabiliteringen.