Spastisitet, kontakturer og dynamiske ortoser

Hva bør du vite om spastisitet og grepshjelpemidler

Cypromed AS, Karoline Marx

Å oppleve et hjerneslag er en traumatisk opplevelse, og den rammede kan også streve med mange daglige funksjoner i lang tid etter hendelsen. Redusert håndfunksjon er en konsekvens som ofte ses i lang tid, også etter at gangfunksjon er rehabilitert. 

Spastisitet og medfølgende kontrakturer kan forårsake smerter og i noen tilfeller en permanent knyttet hånd. En slik hånd omtales ofte som klohånd, og kan forårsake andre problemer utover tap av funksjon. Eksempler på dette er vanskeligheter ved hygiene og renhold, som kan medføre sårdannelse i hånden eller utvikling av soppinfeksjoner. 

I dette innlegget vil du få en kort introduksjon til mekanismene bak spastisitet og kontrakturer, samt svar på noen av de vanligste spørsmålene ved behandling av disse tilstandene ved bruk av ortoser. 

Hva er spastisitet?

Etter hjerneslag, eller annen nerveskade eller -sykdom, kan man oppleve en unormal sammentrekning av muskulaturen i og rundt hånden og armen på den svake halvsiden av kroppen. Dette gjelder spesielt musklene inne i hånden, på innsiden av underarmen og albuebøyerne1. Spastisitet forekommer kun ved såkalte sentralnervøst skader, altså skader i sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet omfatter hjerne og ryggmarg. Skader i hjerne og ryggmarg er derfor ofte karakterisert av livlige reflekser, mens skade utenfor disse områdene, som f.eks. en prolaps, kan gi lammelser som f.eks. droppfot eller tap av reflekser. Studier har vist av 20-40 % av slagoverlevende og 40-80 % av ryggmargsskadde opplever spastisitet i større eller mindre grad2

Spastisitet skyldes skade på de såkalte supraspinale baner. Dette er nervebaner som har som oppgave å hemme impulstrafikken i refleksene våre. Når disse banene er skadet, som følge av en sentralnervøs skade eller sykdom, øker trafikken i refleksene våre og vi får livligere reflekser1.

Odoo • Tekst og bilde

Spastisitet defineres som patologisk økt muskeltonus i skjelettmuskulatur. Altså er det unormalt høy spenning i muskulaturen. Dette medfører at muskulaturen trekker seg sammen, kontraherer. Spastisitet kan lett medføre leddkontrakturer i hånd og underarm, eller fot. Kontraktur betyr altså nedsatt leggbevegelighet på grunn av sammentrekning (kontraksjon) av muskulatur eller annet vev1. 

Hvordan utvikles kontrakturer?

Kontrakturer utvikles raskt. Forkortelsen (kontraksjonen) av muskulatur og vev kan starte i løpet av timer eller dager etter et hjerneslag eller en annen sentral nerveskade. Etterhvert som spastisiteten øker og leddet får stå i «forkortning» over tid, vil man oppleve å miste stadig mer bevegelighet. Det kan bli vanskeligere å tøye ut leddene og hånden vil raskere returnere til «klohånd»-mønsteret.

Kontrakturer utvikler seg over fire stadier. Dessverre forblir de ofte udiagnostisert frem til fase 3. 



Foruten sentrale nerveskader, er andre vanlige årsaker til håndkontrakturer nevrologiske sykdommer som cerebral parese, muskeldystrofi og MS, eller brannskader.

Odoo • Bilde og tekst

Hva kan gjøres?

Ergoterapeut, fysioterapeut og ortopediingeniør er avgjørende for å forebygge kontrakturer. God informasjon til den slagrammede, og korrekt behandling og oppfølging bør starte tidlig etter skaden inntreffer2.

Mange benytter fremdeles statiske ortoser for å forebygge kontrakturer og behandle spastisitet3. En statisk ortose er enkelt forklart et stivt materiale som brukes for å støtte og immobilisere et ledd. Formålet med en slik ortose er å gi den nødvendige strekken i ledder for å forhindre deformiteter (kontrakturer). Nyere studier viser imidlertid at dette ikke har tiltenkt effekt4, og at denne type ortoser kan forårsake feilstillinger i ledd i form av f.eks. svanehalsdeformitet. 

Det anbefales derfor nå dynamiske håndortoser, for å forebygge kontrakturer og unngå leddeformitet. SaeboStretch er et eksempel på en dynamisk håndortose som tillater noe bevegelse og tilpasser seg brukerens muskelspenninger. Det anbefales at slike hvileortoser benyttes i 6-12 timer daglig, for å unngå utvikling av kontrakturer. Dersom brukeren har mulighet til å bruke skinnen om natten eller ved søvn på dagen, er dette verdifulle timer som kan benyttes. 

En hvileskinne benyttes gjerne i kombinasjon med aktive hjelpemidler som OmniHi5, SaeboGlove eller SaeboFlex


SaeboGlove og SaeboFlex er dynamiske aktive ortoser som tillater gripe-og-slippe-aktiverer. Dette muliggjør oppgaveorientert håndtrening og bruk av hånden i hverdagslige oppgaver. Bruk av hånden til funksjonelle oppgaver er sentralt for rehabilitering av funksjon5

Bruk av grepshjelpemidler i kombinasjon med bevegelighetsøvelser kan fremme funksjon i hånd, samt forebygge kontrakturutvikling. For å øke muskelaktivering i lammet eller svekket muskulatur, kan dynamiske ortoser kombineres med nevromuskulær elektrisk stimulering som f.eks. SaeboStim One og SaeboStim Pro. Du kan lese mer om bruk av elektronisk stimulering her. 

Odoo • Tekst og bilde

Referanser

  1. Norsk legemiddelhåndbok. 2016. T6.4.4 Spastisitet. https://www.legemiddelhandboka.no/T6.4.4/Spastisitet#Tk-06-nevrol-653

  2. Henry Hoffmann. 2017. Dynamic Splints and Contracture: What Occupational Therapists Need to Know.Saebo.com. https://www.saebo.com/blog/dynamic-splints-contracture-occupational-therapists-need-know

  3. Willis B, Curran S. Dynamic Splinting for Contracture Reduction: A review. The Foot and Ancle Online Journal 5 (12): 1. doi: 10.3827/faoj.2012.0512.0001

  4. Basaran A, Emre U, Karadavut KI, Balbaloglu O, Bulmus N. Hand splinting for poststroke spasticity: a randomized controlled trial. Top Stroke Rehabil. 2012 Jul-Aug;19(4):329-37. doi: 10.1310/tsr1904-329. PMID: 22750962.

  5. Dobkin BH. Training and exercise to drive poststroke recovery. Nat Clin Pract Neurol. 2008;4(2):76-85. doi:10.1038/ncpneuro0709