Rehabiliteringsguide for pårørende etter hjerneslag
Artikkel hentet Saebo USA, tilpasset det norske helsesystem
7 november, 2023 etter
Rehabiliteringsguide for pårørende etter hjerneslag
Cypromed AS, Karoline Marx


En guide til rehabilitering etter slag

Et hjerneslag kan være en traumatisk opplevelse for alle involverte. Ikke bare må den overlevende håndtere selve slaget, men det kan også føre til store livsstilsendringer. Under rehabiliteringsfasen vil overlevende av et ischemisk slag stå overfor mange utfordringer. Denne veiledningen er ment for å hjelpe pårørende til å forberede seg på å gi best mulig støtte fremover.

De ulike typene hjerneslag og årsaken

Ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC), er det tre hovedtyper av slag:

  • Ischemisk slag / hjerneinfarkt: En blodpropp som forhindrer blodstrømmen til hjernen i lengre tid

  • Hjerneblødning: Et blodkar i hjernen brister og forårsaker indre blødninger

  • Drypp: En akutt blodpropp som forstyrrer blodstrømmen til hjernen i en kort periode (ikke mer enn 5 minutter)

Et ischemisk slag forekommer grunnet en hindring i en blodåre som tilfører blod til hjernen. 

American Heart Association (AHA) rapporterer at nesten 87% av alle hjerneslag er ischemiske. De er forårsaket av at fettstoffer (plakk) samles i arteriene og gjør dem smalere. Dette kalles aterosklerose, og det senker blodstrømmen. Når blodet beveger seg kan det dannes klumper og utvikle seg blodpropper - og arterien blir blokkert. Ischemiske slag kan være enten emboliske eller trombotiske;

  • Trombotisk: En blodpropp dannes inne i en av hjernens arterier, som da blokkerer blodstrømmen til den delen av hjernen

  • Embolisk: En blodpropp dannes et annet sted, for eksempel i hjertet. Blodproppen løsner og fraktes opp til hjernen via blodbanen.

Å forstå årsakene til at et slag oppstår er viktig, men en overlevende vil være utsatt for mange andre utfordringer etter et slag. 


Hva er de vanligste funksjonsnedsettelsene slagoverlevende opplever?

Det er viktig å huske at et slag kan skade den rammede på flere måter. Det er ikke bare fysiske skader, men mentale og følelsesmessige komplikasjoner kan også forekomme. Alvorlighetsgraden av disse problemene er imidlertid bestemt av alvorlighetsgraden av selve hjerneslaget, og utfallet av problemene kan variere avhengig av hvilke deler av hjernen som påvirkes.

Vanlige konsekvenser av hjerneslag:

  • Lammelse eller nedsatt motorisk kontroll. Et slag kan skape alvorlige nedsatt funksjon i halve siden av kroppen, motsatt at den skadede siden av hjernen. Det kan ramme armen, benet, halve ansiktet, eller noen ganger hele kroppen. Svakhet på den ene siden av kroppen blir kalt hemiparese og lammelse på den ene siden av kroppen er kjent som hemiplegi. Slagpasienter som lider av hemiparese eller hemiplegi, sliter ofte med å utføre daglige gjøremål.

  • Endret følelsessans: Slagoverlevende kan oppleve signifikante sensoriske utfordringer etter slag. Evnen til å føle berøring, smerte, temperatur eller stilling i rommet, kan reduseres og forårsake at overlevende sliter med å gjenkjenne objekter de holder eller berører.

  • Afasi: Definert som evnen til å snakke eller forstå tale. Minst en fjerdedel av alle overlevende opplever språklige funksjonsnedsettelser. De to primære typer afasi er reseptiv og ekspressiv. Reseptiv afasi er når individet har problemer med å forstå hva som blir sagt, og ekspressiv afasi er når individet har problemer med å uttrykke hva de vil si. 

  • Utfordring med kognisjon: Et hjerneslag er traumatisk for hjernen, og det er vanlig å oppleve betydelige problemer med minne og tankeprosesser i etterkant. Vansker med problemløsing eller oppmerksomhet er vanlige, avhengig av om kort- eller langtidshukommelsen har blitt påvirket

  • Emosjonelle forstyrrelser: Mange overlevende etter slag sliter med betydelige emosjonelle endringer etter slag. Frykt, angst, frustrasjon, sinne og depresjon er alle forståelige ettervirkninger av et slag. Det er viktig for overlevende etter slag å søke hjelp ved uhåndterlige negative følelser, fra nære venner og familie og medisinske fagfolk.

Det er også viktig å erkjenne at mange slagrammede også lider av mentale og psykiske plager som: depresjon, hukommelsestap, 

Husk at slagrammede også er utsatt for mentale og følelsesmessige lidelser som - depresjon, hukommelsestap, pseudobulbar effekt (PBA), demens - som kan gjøre deler av rehabiliteringen utfordrende. Det er imidlertid mange ting du kan gjøre for å hjelpe.


Hvordan kan du som pårørende bidra til at den slagrammede lykkes med rehabiliteringen?

Som familiemedlem eller omsorgsperson er det noen punkter som kan være greit å huske på:

  • Opptil 25 % av slagoverlevende opplever en nytt hjerneslag, et såkalt residiv slag, ila. 5 år. Som pårørende er det viktig at du kjenner igjen symptomer og faresignaler på hjerneslag, for å raskt kunne påkalle hjelp dersom uhellet er ute. Mistenker du at en person nær deg gjennomgår et hjerneslagslag, husk: PRATE - SMILE - LØFTE. Dersom personen ikke klarer en av disse tingene, tilkall hjelp øyeblikkelig.

  • Gjenoppnå mobilitet og motvirk droppfot: Begrenset gangfunksjon og droppfot er svært vanlig etter hjerneslag. Dette begrenser den overlevendes bevegelsesfrihet og medfører ofte redusert livskvalitet. Rask iverksettelse av søknadsprosess for riktig hjelpemiddel er viktig for å få brukeren raskt på beina igjen. Å komme i kontakt med ortopediingeniør er ofte første steg, og nevrolog kan henvise til ortopediingeniør og rekvirere droppfot-hjelpemidler. Hjelpemidler som SaeboStep og WalkAide II støttes av trygdeordningen, og er ofte gode alternativer for slagpasienter med droppfot. WalkAide II (funksjonell elektrisk droppfot ortose) er spesielt gunstig da den kan dempe/forebygge spastisitet i bakside legg og krølling av tær. Den gir også bedre gange i ulendt terreng. I tillegg medfører bruk av droppfotortoser redusert energiforbruk ved gange, som bidrar til økt bevegelsesfrihet. Ved økt aktiv bevegelse øker også blodsirkulasjonen i beina og opprettholder leddutslag i knær og ankler. 

Les mer om våre ganghjelpemidler her!

  •  Oppfordre til aktiv bruk av de svake kroppsdelene. Svakhet og lammelser er ofte selvforsterkende. Ved innlært-ikke-bruk lærer den slagrammede seg til bruk av de sterke kroppsdelene, fremfor å aktivere de svake. Dette forsterker funksjonstapet i de allerede svekkede kroppsdelene. Som pårørende kan man derfor finne måter å oppfordre til bruk av den svake halvdelen av kroppen, f.eks. ved å skape engasjement rundt den svakesiden ved å f.eks. oppholde seg på denne siden av bruker. En behandlingsmetode som fremmer bruk av den svake halvside er Constraint-Induced Movement Therapy (CIMT eller CI-terapi). Dette er en terapimetode hvor den friske hånden inaktiveres ved bruk av en vott eller liknende. Du kan lese mer om CIMT her! Flere rehabiliteringssentra tilbyr også intensive rehabiliteringsopphold med fokus på håndfunksjon. Dette kan ofte være et godt alternativ for personer med nedsatt håndfunksjon 6 mnd etter slaget. 

  • En sunn livsstil vil kunne forebygge nye hjerneslag, og redusere konsekvensene av redusert hverdagsaktivitet, som ofte er en konsekvens av hjerneslag. Men en sunn livsstil er sjeldent en jobb som kan gjøres alene, og støtte fra familie og omsorgspersoner er viktig. Å fremme og oppfordre til sunne livsstilsvalg er sentralt for en god rehabilitering. Dette kan gjøres ved å fasihlitere til aktivitet i hjemmet, ta med personen ut, forsøke å sosialisere personen i og utenfor hjemmet. Også ting som et godt kosthold, røykeslutt og redusert inntak av alkohol er sentrale brikker i det store puslespillet. 

  • Legg til rette for rehabiliteringsprosessen. Etter akuttbehandling ved sykehus skrives ofte pasienten ut til rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten eller oppfølging av kommunalhelsetjeneste. Graden av oppfølging varierer, men viktigheten av intens og kontinuerlig trening er likevel den samme. Kravet til deg som pårørende er større dersom pasienten skrives ut hjem, og å underbygge daglig trening er viktig. Det er lett å gå i fellen av å ville hjelpe, og gjøre hverdagen enklere for den rammede, men forsøk heller å utfordre på en passende nivå. Å be den rammede gå i butikken på egenhånd kan kanskje være litt mye, men å be den rammede gå til postkassen under oppsyn eller bli med i butikken, kan være en god start. 

Opptrening etter hjerneslag er på mange måter relaterbart til toppidrett. Det kreves mye og kontinuerlig trening, men også restitusjon og hvile. Hovedmål og delmål kan ofte settes med pårørende, som vet hva som er viktig for den rammede. Og husk at selv om målet er OL-gull, har selv de største medaljegrossistene stilt opp i både karuselløp og lokale skirenn. 
  • Vær en motivator: Den slagrammede kjemper en tøff kamp, fysisk og mentalt. Ikke la dem føle at de kjemper kampen alene. Finn ting og aktiviteter som motiverer, og vis interesse for hva personen gjennomgår.


Andre ting som kan være vanskelig etter et slag

For å unngå å få mange overraskelser underveis, er det noen ting det er viktig å huske på når en av dine nærmeste står på for å bli frisk.

Tale- og kommunikasjonsvansker

Vanligvis kjent som afasi -  manglende evne til å skape eller forstå tale - denne bivirkningen rammer rundt 25-40% av slagpasienter.

Det er to former for afasi som kan forekomme: reseptiv og ekspressiv. Reseptiv afasi refererer til en som ikke er i stand til å forstå hva som blir sagt til dem, mens ekspressiv afasi refererer til at overlevende ikke er i stand til å kommunisere hva de vil si.

For å håndtere slike utfordringer, vær nøye med å bruke enkle ord og uttrykk. Og vær tålmodig. Hvis du blir forvirret eller irritert under samtaler kan det gjøre situasjonen verre for begge parter.

Hvis kommunikasjon gjennom tale ikke ser ut til å fungere, kan du prøve for eksempel bilder, ordbøker og symboler

Håndtering av PTSD etter et slag

Post-Traumatisk Stress (PTSD) er normalt assosiert med krigsveteraner og voldsoffer  Studier viser dog at nesten 25% av personer som overlever hjerneslag vil oppleve PTSD på et eller annet tidspunkt i løpet av sin rehabilitering. Disse episodene kan forekomme i flere former, for eksempel gjennom at den slagrammede flere ganger gjenopplever da slaget inntraff i tankene eller i mareritt.

Årsakene til dette kan ofte spores tilbake til angst eller feilplassert skyld rundt deres tilstand. Heldigvis finnes det behandlingsalternativer som kan hjelpe mot dette. De vanligste behandlingsalternativene for PTSD består av medisinering - inkludert antidepressiva eller anti-angstmedisin - eller psykoterapi. Den overlevende bør snakke med lege og støtteapparat for å finne det beste alternativet for enkeltindividet.

Utmattelse

Mellom 40% og 70% av de overlevende etter hjerneslag opplever tretthet (fatigue), noe som kan gjøre rehabiliteringsprosessen mer utfordrende for alle involverte. Hvis den rammede har problemer med ekstrem utmattelse eller sløvhet, kan det være lurt å konsultere en lege for å sikre at det ikke er noen underliggende problemer som forårsaker forstyrrelsene. Utover det kan motvirkning av utmattelse være å oppmuntre til intensiv trening med gode hvilepauser etterpå. På denne måte kan man gradvis bygge opp utholdenheten. I tillegg er positive, støttende og oppmuntre pårørende viktig for å klare å gjenoppta normal aktivitet.


Når fremgangen stagnerer - terskelnivå

Alle slagrammede vil i perioder opplever at fremgangen stagnerer, også kalt terskelnivå. Det kan føre til at pasienten begynner å miste motivasjonen til å trene, fordi resultatene er vanskeligere å observere. Det er her du som motivator kommer inn. 

Det beste du kan gjøre som pårørende når hun eller han har nådd dette stadiet i rehabiliteringen, er å fortsette å gi motivasjon og støtte. Selv om det ikke er så klare, synlige fremskritt, er det høyest mulig å oppleve ytterligere fremgang. Selv toppidrettsutøvere opplever stagnasjon og noen ganger tilbakegang. Det er helt naturlig. Dersom det over lengre tid ikke er noe bedring, kan det være lurt å diskutere med en fysio- eller ergoterapeut muligheten for et nytt intensivtreningsopphold.  Det er også mange hjelpemidler som kan bidra til en mer intensiv hjemmetrening.

Vi i Cypromed ønsker å bidra til motivasjon og støtte for slagrammede og deres familier. Cypromed tilbyr en rekke hjelpemidler og produkter som kan bidra til økt funksjon i daglig aktivitet, og også underbygge treningsmotivasjon og effekt. 


 Vi kan også hjelpe deg å navigere i jungelen av søknadsprosesser, og har et godt samarbeid både med ergoterapitjenesten i kommunen, ortopediske verksteder og Nav. 

Rehabiliteringsguide for pårørende etter hjerneslag
Cypromed AS, Karoline Marx 7 november, 2023
Share this post
Arkiver