Mentaltrening i slagrehabilitering

Bruk tankene dine til å få tilbake bevegelse

Mentaltrening i slagrehabilitering: Bruk tankene dine til å få tilbake bevegelse

Å komme seg fra et hjerneslag krever hardt arbeid, engasjement og ... fantasi? Selv om det kan virke som en spesiell uttalelse, kan det å bruke tankene for å gjenvinne bevegelse, fungere for mange som overlever slag.

Nå, mer enn noen gang, setter moderne medisin og rehabilitering pris på hjernens utrolige motstandskraft mot traumer. Gjennom en prosess som kalles "nevroplastisitet", kan hjernens indre struktur endres som svar på opplevelser, praksis og læring. Når du får de rette utfordringene og passende verktøy, har tusenvis av overlevende en god sjanse til å komme seg etter traumer i hjernen (f.eks. hjerneslag, bilulykke).

Denne artikkelen belyser en potent og vitenskapelig bevist behandling som kalles mentaltrening. Regelmessig bruk av mentaltrening kombinert med eksisterende terapirutiner, er den ledende anbefalingen for nevrologisk bedring. Lær mer om hjernens plastiske mekanismer, hva som skjer under øving av bevegelse i sinnet, og hvordan du utfører mentaltrening ved å bruke nyutgitte SaeboMind mentale øvelser. For mer informasjon se SaeboMind brukerhåndbok: https://www.saebo.com/wp-content/uploads/2019/07/product-manual-saebo-mind.pdf

Hva er mentaltrening?

Mentaltrening er en treningstilnærming der en person repeterer en fysisk ferdighet ved å bruke bare tankene. All bevegelse, sensasjon og natur har potensial til å bli mentaltrent. I likhet med vanlige strategier som "visualisering" utløser mentaltrening hjernens motoriske, sensoriske og persepsjonssentre, akkurat som når du utfører en fysisk oppgave. Dette er observert fra en sensitiv hjerneskanning som kalles funksjonell magnetisk resonansavbildning (fMRI).

Siden hjerneaktivitet og blodstrøm henger sammen, viser denne skanningen hvordan ulike aktiviteter gir økt blodstrøm til forskjellige områder av hjernen. Det er faktisk bevis på nivå 1a (det høyeste nivået som er mulig), at mentaltrening er nyttig for å forbedre motorikken i øvre ekstremiteter (Teasall, 2016). Så, fungerer mentaltrening virkelig?

Koblingen mellom tanke og bevegelse

Husk og gjenta denne frasen: Tankene styrer bevegelsene.

Disse tre ordene forklarer at biologiske forandringer skjer i hjernen under og etter mentaltrening. Disse endringene er med på å planlegge og gjennomføre fremtidig bevegelse. Hjernen har en unik evne til å koble nye nevrale veier rundt skadede områder. Forskning teoretiserer to ting med bruk av mentaltrening: (1) sovende nervebaner gjenoppstår, og de eksisterende nevrale forbindelsene styrkes, og (2) nye nervetraséer opprettes og blir større med fortsatt bruk. Det som er enda mer forbløffende er at man over måneder med fortsatt mental praksis kan observere permanente forandringer i hjernen og flere områder av hjernen som forenes under en handling. Bruk den, forbedre den.

For at nevroplastisiteten skal forbedres, må en overlevende fra hjerneslag eller hjerneskade delta i nye opplevelser. Dette hjelper læringsprosessen, både når noen hjelper den enkelte og ikke. Nevrale kretser ødelegges over tid hvis de ikke brukes. Manglende bruk fører til tap av funksjon, tilpasning og ikke-bruk. Husk ordtaket "Use it or loose it?" Dette er et utmerket eksempel på hvor lett det er å miste ens evne hvis du ikke bruker det.

Mentaltrening innen sport, musikk og kunst

Når verdens beste svømmer Michael Phelps kommer ut i bassenget før en konkurranse, er hans faste rutine å gå igjennom en visualisering som inkluderer en form for mentaltrening og dyp pusting. Den 28-ganger olympiske medaljevinneren, iført parkas og musikk på ørene, blir nesten alltid sett alene mens han mentalt går gjennom hvert svømmetak før han går i vannet. Hvorfor gjøre han dette? Det samme ser vi våre beste norske alpinister gjøre før start.

Tiår med forskning viser at å forestille seg detaljerte sekvenser med fysiske handlinger forbedrer ens prestasjoner og er gunstig når det inkluderes i fysisk trening (Schuster et al., 2011). Imidlertid er svært få av oss idrettsutøvere. Betyr dette at vanlige mennesker ikke kan bruke mentaltrening?

Nei. Bruk av teknikker for mentaltrening, avslapning og bilder i hodet er ikke begrenset til idrettsutøvere. Skuespillere, musikere og offentlige foredragsholdere bruker ofte mentaltrening for å fokusere, øve og få selvtillit før de opptrer. Det finnes også forskning som viser at kirurger bruker mentaltrening for å visualisere og trene på vanskelige operasjoner, og at astronauter bruker mentaltrening for å tilpasse seg å være i det ytre rom. I tillegg er det gode nyheter om mental trening: Det som fungerer for idrettsutøvere og andre friske voksne, fungerer også for noen som har hatt en skade på hjernen og nervesystemet.

Fordelene med mentaltrening

Mentaltrening fortjener en topplassering på listen over behandlingsmetoder som brukes i terapi. Forskning støtter at mentaltrening reduserer svekkelser og forbedrer funksjonsgjenoppretting når det brukes i rehabilitering etter hjerneslag. Det er spesielt nyttig når det brukes i fysisk trening av arm og hånd. Her er noen fordeler med mentaltrening, avslapning og visuelle teknikker.

Fordeler:

• Bedrer den motoriske funksjonen til det berørte området

• Forbedrer motorisk planlegging i hjernen

• Øker mengden en person bruker et berørt område

• Bygger et større "tankekart" for mange forskjellige områder av hjernen

• Fremmer avslapning og en meditativ sinnstilstand som er bevist å hjelpe ens helse og velvære

Praktiske fordeler:

• Lar hjernen jobbe hardt mens du tar en fysisk pause

• Krever minimalt med oppsett og utstyr

• Lett å utføre uten tilsyn

Mentaltrening: Gjør det til en topp prioritet

Ikke alle mennesker har lett for å forestille seg at de gjør en oppgave, men kraften til et fokusert sinn skal ikke undervurderes. Rehabiliteringseksperter anbefaler sterkt mentaltrening som et supplement til intensiv funksjonell trening. Det er interessant at mentaltrening ofte ikke brukes blant nevrohabiliteringsterapeuter, selv om det har vist seg å gi gode resultater og økt hjernekartlegging. Kombinasjonen av oppmuntring og mentaltrening kan forme rehabiliteringen for et individ. Ikke nedprioriter det. Begynn å bruk mentaltrening nå!

Presentasjon av SaeboMind mentaltreningsøvelser

Saebo, Inc. er glade for å kunne tilby SaeboMind mentaltreningsøvelser, en samling lydfiler designet eksplisitt for nevrologisk gjenoppretting.

Disse innspillingene blir tilbudt gratis til alle fordi Saebo ønsker å gi barmhjertig, evidensbasert omsorg til alle enkeltpersoner. Tilgang til SaeboMind-lydfilene er ubegrenset, kjøp er ikke nødvendig. Det anses som et viktig bidrag til rehabilitering av motorikk (bevegelser) fordi det er trygt, kostnadseffektivt og gir flere, uendelige treningsmuligheter (Kho et al., 2014).

Alle pasienter skal inkluderes

Det anbefales å delta i SaeboMind mentaltrening for alle som aktivt kan lytte og følge grunnleggende instruksjoner. Det er ideelt å bruke mellom fysiske oppgaver eller trening. SaeboMind-øvelser kan brukes i en rekke innstillinger som kun krever internett og et personlig kommunikasjonsapparat. Vurder anbefalinger om når og hvor du skal utføre SaeboMind-øvelser:

• Subakutt fase - De første ukene etter skade: Når du er medisinsk stabil, bør du starte mentaltrening umiddelbart. Enten ved subakutt eller inpatient rehabilitering fører utførelse av mentaltrening til bruk av mental energi, slik at kroppen kan hvile. Siden det er lett å starte mentaltrening, kan det enkelt utføres mellom terapitimer eller besøk fra familie eller sykehuspersonell. SaeboMind tilbyr også brukere økt uavhengighet. Dette er motsatt av de fleste fysiske aktiviteter i løpet av denne tiden, som krever at noen andre er til stede for å hjelpe. Når først de første instruksjonene og konfigurasjonen er gitt, er det kun nødvending med oppfølging av terapeut av og til.

• Kronisk fase - Måneder til år etter skade: Mentaltrening kan brukes i forskjellige rehabiliteringsmiljøer (rehab opphold, hjemmetrening, hos lokal fysioterapeut osv). Det kan brukes uten å følge et formelt terapiprogram og enkelt legges inn i en daglig rutine. SaeboMind fungerer best når hjernen er våken og oppmerksom. SaeboMind-lydfilene kan også brukes til å redusere stress, lette dårlig stemning og øke fokuset hos brukere med oppmerksomhets- og språkproblemer. SaeboMind mentaltreningsøvelser kan gi fordeler langt utover motorisk rehabilitering.

Dette kan du forvente av SaeboMind mentaltrening

Mentaltrening blir ofte presentert ved å lytte til lydopptak som forklarer hvordan det ser ut og føles å utføre en aktivitet. Lytteren følger med ved å forestille seg at kroppen deres utfører en oppgave i en avslappet og selvreflekterende sinnstilstand. Dette kan utføres på farten eller hjemme.

SaeboMind-katalogen tilbyr deg å velge mellom mange kjente aktiviteter. Eksempler på noen enkle aktiviteter er å skrive håndskrift, spise mat, klappe dyret ditt og telle penger. Andre aktiviteter inkluderer å gå, balansere og å gå trygt i trapper.

Det er tre faser i hver SaeboMind lydøkt:

• Fase 1: Introduksjon til meditasjon. Fremmer avslapning og gjør det mulig for lytteren å glemme sine nærmeste omgivelser ved å lukke øynene og bare fokusere på seg selv. Denne fasen guider et individ gjennom dype pusteøvelser for ro og avslapping. Den leder deretter lytteren gjennom progressiv muskelavslapping, en teknikk som hjelper å oppmuntre til kontroll og bevissthet om individuelle muskelgrupper.

• Fase 2: Mentaltrening. Her blir lytteren tatt med i dype beskrivelser av hver funksjonell aktivitet. Dette gjør at lytteren virkelig kan fokusere på den berørte armen eller beinet som om de utførte oppgaven uten problemer.

• Fase 3: Avslutningsmeditasjon. Veileder individet tilbake til bevissthet om sitt virkelige miljø gjennom en reversering av progressiv muskelavslapning og dyp pusteteknikk.

Den totale øvelsestiden for en lydfil varer 20-30 minutter.

De fire grunnpilarene i SaeboMind

Tro på mentaltrening

Meditativ sinnstilstand

Positive forventninger

Refleksjon etterpå

Følgende fire grunnpilarer er sentrale for å få optimalt utbytte av SaeboMind Mental Practice-øvelsene:

• Tro på Mind-Body Integration. For å lykkes med SaeboMind må personen tro mentaltrening er effektivt. Å sette pris på den sterke forbindelsen mellom kropp og sinn vil bidra til å styrke fremgangen når du bruker mentaltrening. Å ikke tro på prosessen vil ikke gi resultater.

• Meditativ sinnstilstand. Studier viser at folk som mediterer regelmessig har lavere stress- og angstnivå, bedre hukommelse og oppmerksomhet, bedre emosjonell regulering og våkner og føler seg mer uthvile enn mennesker som ikke mediterer. Det er også andre fordeler som mindre smerter og en viss forbedring av fysiske helserelaterte forhold. SaeboMind oppfordrer lytterne til trygt å komme inn i en tilstand av avslapning med bruk av dyp pusting og progressiv muskelavslapnings-teknikker. Dette vil bidra til å reparere balanse og harmoni i hjernen etter en uventet, livsendrende nevrologisk skade.

• Forventninger til positive resultater. Håp og oppmuntring gir en positiv, "halvfullt glass" tilnærming til bedring. SaeboMind mentaltreningsøkter avsluttes med en vellykket gjennomføring av en målrettet oppgave. Oppgaven som er fremhevet i lydfilen skal være meningsfull for lytteren. Forskning viser at å delta i meningsfulle aktiviteter har en positiv innflytelse på nevroplastisitet sammenlignet med deltakelse i ikke meningsfylte aktiviteter.

• Selvrefleksjon av ytelse. Å reflektere over ens handlinger fremmer mental og fysisk vekst. SaeboMind mentaltreningsøvelser gir regelmessig lytteren tid til selvrefleksjon og hva den enkelte opplever under den mentale praksisen. Dette gjøres for å støtte den motoriske læringsprosessen.

Hvordan mentaltrene der du er?

Hvis tiden er begrenset, og du ikke kan bruke SaeboMind-opptakene, er det fortsatt mulig å utføre en kort mentaltreningsøkt. Først må du velge en oppgave å mentalt utføre. Deretter kan du forestille deg din egen play-by-play-innspilling, inkludert de nødvendige motorsekvensene og sanseopplevelsene for å utføre den oppgaven. Mange mennesker synes det er lettere å bruke minne til å utvikle denne typen mentaltrening.

Å ha erfaring med SaeboMind-innspillingene vil hjelpe deg med å skape en indre dialog. Selvstyrt snakk om å "se og føle" armer og ben bevege seg gjennom en handling styrker nevrale forbindelser til kritiske områder av hjernen. Regelmessig bruk av denne teknikken lærer individer tålmodighet før de utfører handlingene. Å rolig bevege armer og ben hjelper individuell trening for å oppnå rette bevegelser. Det bidrar også med å hjelpe motorisk planlegging og utførelse. Denne teknikken blir lettere jo mer mentaltrening som utføres.

References

Bajaj, S., Butler, A.J., Drake, D., & Dhamala, M. (2015). Brain effective connectivity during motor-imagery and execution following stroke and rehabilitation. Neuroimage, 8, 572-582.

Barclay-Goddard, R.E., Stevenson, T.J., Pouluha, W., & Thalman, L. (2011). Mental practice for treating upper extremity deficits in individuals with hemiparesis after stroke. Cochrane Database Syst. Rev, 5,Cd005950.

Bovend’Eerdt, T.J., Dawes, H., Sackley, C., Izadi, H., & Wade, D.T. (2010). An integrated motor imagery program to improve functional task performance in neurorehabilitation: a single-blind randomized control trial. Arch Phys Med Rehab., 91, 939-946.

Brandmeyer, T., Delorme, A., & Wahbeh, H. (2019). The neuroscience of meditation: classification, phenomenology, correlates, and mechanisms. Prog Brain Res., 244, 1-29.

Decety, J. (1996). Do imagined and executed actions share the same neural substrate? Brain Res Cogn Brain Res., 22, 305-310.

Dusky, A., Dickstein, R., Ariav, C., Deutsch, J., & Marcovitz, E. (2006). Motor imagery practice in gait rehabilitation of chronic post-stroke hemiparesis: four case studies. Int J Rehabil Res., 29, 351-356.

Hee, K., Yoo, E.Y., Jung, M.Y., Kim, J., Park, J.H., & Kang, D.H. (2018). Disability and Rehabilitation, 40(20), 2449-2457.

Hewett, T.E., Ford, K.R., Levine, P., & Page, S.J. (2007). Reaching kinematics to measure motor changes after mental practice in stroke. Top Stroke Rehabil., 14, 23-29.

Hilton, L., Hempel, S., Ewing, B.A., Apaydin, E., Xenakis, L., Newberry, S., . . . Maglione, M.A. (2017). Mindfulness meditation for chronic pain: Systematic review and meta-analysis. Ann Behav Med., 51(2), 199-213.

Kho, A.Y., Liu, K.P., & Chung, R.C. (2014). Meta-analysis on the effect of mental imagery on motor recovery of the hemiplegic upper extremity function. Aust Occup Ther J., 61(2), 38-48.

Last, N., Tufts, E., & Auger, L.E. (2017). The effects of meditation on grey matter atrophy and neurodegeneration: A systematic review. J Alzheimers Dis., 56(1), 275-286.

Nilsen, D., Gillen, G., & Gordon, A. (2010). Use of mental practice to improve upper-limb recovery after stroke: A systematic review. Am J Occup Ther., 64, 695-708.

Page, S.J. (2000). Imagery improves motor function in chronic stroke patients with hemiplegia: A pilot study. Occup Ther J Res., 20, 200-215.

Page, S.J., Peters H. (2014). Mental practice: Applying motor practice and neuroplasticity principles to increase upper extremity function. Stroke, 45(11), 3454-3460.

Page, S.J., Levine P., Sisto S.A., & Johnson M.V. (2001). Mental practice combined with physical practice for upper-limb motor deficit in subacute stroke. Phys. Ther., 81, 1455-1462.

Page, S.J., Hade E., & Pang J. (2016). Retention of the spacing effect with mental practice in hemiparetic stroke. Experimental Brain Research, 234(10), 2841-2847.

Page, S.J., Levine P., & Leonard A. (2007). Mental practice in chronic stroke: Results of a randomized, placebo controlled trial. Stroke, 38(4), 1293-1297.

Paulson, S., Davidson, R., Jha, A., & Kabat-Zinn, J. (2013). Becoming conscious: The science of mindfulness. Ann NY Acad Sci., 1303, 87-104.

Schuster, C., Hilfiker, R., Amft, O., Scheidhauer, A., Andrews, B., Butler, J., . . . Ettlin, T.(2011). Best practice for motor imagery: A systematic literature review on motor imagery training elements in five different disciplines. BMC Med., 9, 75.

Teasell, R., & Hussein, N. (2016). Stroke rehabilitation clinician handbook. Retrieved from http://www.ebrsr.com/clinician-handbook

SaeboGlove kombinert med elektrisk stimulering

Mye tyder på at vi bør bruke mer elektrisk stimulering i rehabilitering av slaghender

Kristin Jahren

Det neste du bør lese