Funksjonell elektrisk stimulering på arm

OmniHi5 - Nevrorehabilitering i overekstremitet

Kristin Jahren
Odoo • Bilde og tekst

Funksjonell Elektrisk Stimulering

Et stort og økende antall studier viser at det er fornuftig å bruke funksjonell elektrisk stimulering (FES) på individer med nedsatt funksjonsnivå i overekstremitet (hånd og arm) grunnet skader i sentralnervesystemet. Spesielt støtter det bruk på lammelser etter hjerneslag og ryggmargsskader.  Forbedringene man får viser at bruk av FES kan gi signifikant bedring i skulder, arm og håndfunksjon som igjen bedrer livskvaliteten.



Odoo • Et bilde med bildetekst
Hvordan Funksjonell Elektrisk Stimulering fungerer - 1. Hjernen sender signaler til armen om at den ønsker å strekke hånd og fingre. 2. EMG måleren i apparatet fanger opp signalene og 3. apparatet sender strømsignaler til musklene som strekker hånd og fingre. 4. Musklene trekker seg sammen og strekker ut hånd og fingre. 5. Hjernen fanger opp at hånd og fingre strekkes og relærer hvordan gjøre denne bevegelsen. 

Fordelene med bruk av FES på arm og hånd jmf publiserte studier:


Hånd-, arm- og skulderfunksjon 

Bedret gripekraft og fingerbevegeser (1)

Bedring hos de med sterkt nedsatt håndfunksjon, kun kort tid etter NMES behandling (11) 

Større funksjonell bedring enn ved tradisjonell NMES på håndleddsstrekkere og -bøyere (11) 

Forbedret funksjonell rehabilitering av arm og hånd hos hjerneslagpasienter ved bruk av interaktiv trening med FES, som ga dem mulighet til å strekke ut, gripe, bevege, plassere og slippe gjenstander (2,6) 

Signifikant høyere score på Wolf Motor Function Test (WMFT) på subakutte slagpasienter, etter høyintensitetstrening med FES, på arbeidsstasjoner for overekstremiteter (8) 


Spastisitet og bevegelsesutslag (ROM) 

• Redusert spastisitet (13) 

• Økt bevegelsesutslag (ROM) (6,13) 


Neuroplastisitet 

• Bedret evne til å strekk ut arm/hånd/fingre mot noe, hos pasienter med lammelser i arm (3,4) 


Livskvalitet og selvstendighet  

Redusert tidsbruk i spisesituasjon (2)

Reduserte smerter (3)

Forbedret funksjon i ADL (7) 



Robuste bevis støtter bruken av FES som en sikker, ikke-invasiv behandling for å lette motorisk læring og gjenopprette funksjon hos individer som har påvist sykdom eller skade i sentralnervesystemet (Popovic, Kurt, Keller & Deitz, 2001; Alon & McBride, 2003; Cuest-Gomez, et al, 2017). Daly & Ru (2007) bemerket at "aktivitetsavhengig CNS-plastisitet og de nødvendige motoriske læringsprinsippene kan brukes til å lage en effektiv motorisk rehabiliteringsintervensjon" for individer med sykdom eller skade på sentralnervesystemet. For de med dysfunksjon i øvre ekstremiteter er nøkkelen å utføre den motoriske bevegelsen så vel som koordinasjons- og styrketreningen gjennom funksjonell trening for å fremme motorisk læring. Forskning støtter at funksjonsgjenoppretting forbedres når den brukes sammen med FES for oppgavespesifikk, interaktiv trening (Santos, Zahner, McKeirnan & Quaney, 2006; Alon, Levitt, & McCarthy, 2007; Chae, She er & Knutson, 2008). 

Ved hjelp av FES er individer med mild til signifikant funksjonsnedsettelse i stand til å utføre motoriske oppgaver som de ellers ikke er i stand til å utføre alene, og slik gi dem muligheten til å trene normale bevegelser (Alon, et al, 2007; Daly, et al, 2005; Popovic, et al, 2003). Bruk av FES kombinert med en ortose på håndleddet, kan bidra til en nøytral plassering av håndleddet, som letter åpning av fingre og derved skape en mer funksjonell åpen hånd (van Klink, Dewald, Sullivan & Yao, 2013).

FES er et effektivt verktøy som påvirker utfordringer som smerte, spasitistet, muskelsvakhet og koordinering, som alle bidrar til redusert funksjon. Samtidig omskolerer den hjernen og kroppen, og fremmer normale bevegelsesmønstre. Hver av disse viktige fordelene kan bidra til mer selvstendighet og forbedret livskvalitet. Systematiske reviews og meta-analyser har vist at NMES kombinert med andre behandlingsmetoder kan forbedre spastisitet og bevegelsesutslag hos pasienter etter hjerneslag (Stein, Fritsch, Robinson, Sbruzzi & Plentz, 2015) og FES er en lovende terapi som kan brukes i fremtidig hjerneslagrehabiliering (Daly, et al, 2005; Eraifej, Clark, France, Desando & Moore, 2017). 



Bibliography 

1. Alon,G.,&McBride,K.(2003).PersonswithC5orC6Tetraplegia Achieve Selected Functional Gains Using Neuroprosthesis. Arch Phys Med Rehabil, 84(1), 119-24 

2. Alon, G., Levitt, A., & McCarthy, P. (2007) Functional Electrical Stimulation Enhancement of Upper Extremity Functional RecoveryDuringStrokeRehabilitation:APilotStudy. Neurorehabil Neural Rep, 21(3), 207-215. 

3. Chae, J., She er, L., & Knutson, J. (2008). Neuromuscular Electrical Stimulation for Motor Restoration in Hemiplegia. Top Stroke Rehabil. 15(5), 412-426. 

4. Cuesta-Gomez, A., Molina-Rueda, F., Carratala-Tejada, M., Imatz-Ojanguren, E., Torricelli, D. & Miangolarra-Page, J. (2017) The Use of Functional Electrical Stimulation on the Upper

Limb and Interscapular Muscles of Patients with Stroke for the Improvement of Reaching Movements: A Feasibility Study. Front Neurol, 8, 186. 

5. Daly, J.J., Hogan, N., Perepezko, E.M., Krebs, H.I., Rogers, J.M., Goyal, K.S., Dohring, M.E., Fredrickson, E., Nethery, J., & Ru , R.L. (2005). Response to Upper-Limb Robotics and Functional Neuromuscular Stimulation Following Stroke. J Rehabil Res Dev, 42, 723–736. 

6. Daly, J., & Ru , R. (2007). Construction of E cacious Gait and Upper Limb Functional Interventions Based on Brain Plasticity Evidence and Model-Based Measures for Stroke Patients. Scienti c World J, 7, 2031-2045. 

7. Eraifej,J.,Clark,W.,France,B.,Desando,S.&Moore,D.(2017) E ectiveness of Upper Limb Functional Electrical Stimulation After Stroke for the Improvement of Activities of Daily Living and Motor Function: A Systematic Review and Meta-Analysis. Sys Rev, 6(1), 40. 

8. 8. Kowalczewski,J.,Gritsenko,V.,Ashworth,N.,Ellaway,P.,& Prochazka, A. (2007) Upper-Extremity Functional Electrical Stimulation-Assisted Exercises on Workstation in the Subacute Phase of Stroke Recovery. Arch Phys Med Rehabil, 88(7), 833- 839. 

9. 9. Popovic,M.R.,Curt,A.,Keller,T.,&Dietz,V.(2001).Functional Electrical Stimulation for Grasping and Walking: Indications and Limitations. Spinal Cord, 39, 403-412. 

10. 10. Popovic, M.B., Popovic, D.B., Sinkjaer, T., Stefanovic, A., & Schwirtlich, L. (2003). Clinical Evaluation of Functional Electrical Therapy in Acute Hemiplegic Subjects. J Rehabil Res Dev, 40, 443–453. 75. 

11. 11. Santos, M., Zahner, L. H., McKiernan, B. J., Mahnken, J. D., & Quaney, B. (2006). Neuromuscular Electrical Stimulation Improves Severe Hand Dysfunction for Individuals with Chronic Stroke: A Pilot Study. J Neurol Phys Ther, 30(4), 175-183. 

12. 13. Stein, C., Fritsch, C. G., Robinson, C., Sbruzzi, G., & Plentz, R. D. (2015). E ects of Electrical Stimulation in Spastic Muscles After Stroke: Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Stroke, 46(8), 2197-2205. 

13. 14. van Klink, N., Dwald, J., Sullivan, J., & Yao, J. (2013). E ects

of Functional Electrical Stimulation with and Without a Wrist- Hand Orthosis on Hand Opening in Individuals with Chronic Hemiparetic Stroke: A Pilot Study. Int J Phys Med Rehabil, 1(8). 


 
 

OmniHi5

Her kan du se en liten video om hva OmniHi5 er og hvordan den fungerer.