Droppfot etter hjerneslag

Funksjonell elektrisk stimulering - godt dokumentert for droppfot etter slag

Kristin Jahren

En stor og økende mengde bevis støtter bruken av funksjonell elektrisk stimulering (FES) for å bedre gangen hos personer som har hatt hjerneslag eller annen cerebrovaskulær skade (CVA). Mye av dette er spesielt knyttet til bruk av FES på peroneus-nerven for å redusere droppfot. Forbedringene vist i disse og andre studier viser at bruk av FES kan ha en betydelig påvirkning på ganghastighet, gangkvalitet og symmetri, så vel som energibruk, spastisitet, nevroplastisitet og livskvalitet.

Elektrisk droppfotstimulator

Brukervennlig og god dokumentert hjelpemiddel for alle som har en skade i hjernen etter slag, traumer, MS eller medfødte hodeskader som CP. Her ser du den høyteknologiske WalkAide II.

Fordeler med FES funnet i publisert forskning for personer med CVA:

Ganghastighet

• Statistisk signifikant forbedring i ganghastighet 1,3,5,7-10,12-21,29,33-36,40

• Signifikante endringer i ganghastighet med kortvarig FES (2 til 5 måneder) 3,5,12-14,20

• Signifikante endringer i ganghastighet med FES langsiktig (6 til 12 måneder) 7-10,15-19,29

• Betydelig terapeutisk effekt (forbedring av ganghastighet selv med FES-enhet slått av) 15,17,19-20,29


Energibruk

• Redusert energibruk ved forflytning 1,12,14,17-20,22

• Lavere score på fysiologisk målinger av anstrengelse (PCI); energibruk målt ved hjerte- og luftveismålinger 1,12,14,17-20,22

• Redusert total arbeidsbelastning; redusert energibruk ved gange, både med FES på og av 22

• Subjektivt ble det rapportert om at det var mer komfortabelt å gå med FES 37-38, mindre utmattende 37 og det føltes mer normalt 38


Gangsymmetri

• Bedret Gait Asymmetry Index 13; markør for koordinering mellom lemmer/ balansestatus og fallrisiko 13,15,24

• Redusert variasjon i skritt-tid og svingfase fører til økt gangstabilitet (korrelerer med fallreduksjon) 13,15,24

• Forbedret hofte- og kne-ekstensjonsvinkler og symmetri av hofte- og knebevegelse under gange 23

• Forbedret fraspark i terminalfasen; viste tilbakeføring av symmetri i gangen til nesten normalt 23

• Forbedret dorsalfleksjon i ankel og symmetri i svingfase 23

• Forbedret gangmønsteret i hele nedre ekstremitet 23

• Forbedret Rivermead Visual Gait Analyse (RVGA); trunkus,

bekken, hofte, kne og ankel symmetri 

 

Spastisitet

• Nedsatt spastisitet i antagonisten gastrocnemius-soleus og plantar fleksorene 2,28,39

• Forbedret Composite Spasticity Score (CSS) 2


Nevroplastisitet

• Forbedret Motor Evoked Potentials (MEP) 18,29

• Økt viljestyrt muskelaktivitet i anterior tibialis og maksimal viljestyrt kontraksjon (MVC) 2,6,18,29

• En ser en "trening eller terapeutisk effekt" ved forbedringer
i ganghastighet når FES er slått av. 40


Livskvalitet (QOL), pasientens preferanse og rehabilitering

• FES blir foretrukket fremfor en AFO 7-8,25

• Følte seg tryggere når de bruker FES 7,13,32, 38

• Objektive forbedringer i hindring av hindringer 37

• Redusert frykt for å falle  27

• Rapportert færre fall 13

• Mer stabilitet under gange med FES, letter gange i ujevnt terreng og i skråninger 41

• Positiv innvirkning på funksjonshemming etter CVA og samlet QOL26
 
• Bedret selvstendighet i daglige aktiviteter, motorisk utvikling og gangfunksjon 43 

• Positive psykososiale effekter med FES-bruk; Assistive Devices Scale (PIADS) 5

• Forbedret balanse; Overall Stability Index og Overall Directional Control Index 36

• Forbedret Berg Balance Scale 9

• Forbedret 6-minutters gangtest 9

• Forbedret Modified Emory Functional Ambulation Profile tasks 9,10

• Kostnadseffektivt, redusert tid i rehabilitering, forbedrede rehabiliteringsresultater, økt antall pasienter utskrevet til hjemmet 2,30,31

• Forbedret funksjonell forflytning og QOL 4


Disse studiene støtter at FES er et minst like godt alternativ som avstivning og kan være bedre enn skinner (AFO) på enkelte målinger av funksjon og balanse 42. 
Ganghastighet er en viktig indikator på generell funksjonell mobilitet og har vist seg å være et godt mål for fysiologisk og funksjonell restitusjon for pasienter etter CVA.11 Støtten i litteraturen for endringer i ganghastighet ved bruk av FES er robust. Litteraturen viser også at FES forbedrer ganghastigheten uten ekstra energibruk. Rapportert nedgang i PCI, som indikerer at individ som bruker FES går raskere og lenger med mindre energibruk, har betydelige og positive konsekvenser og forbedrer prognosen for funksjonell mobilitet. De positive nevroplastiske resultatene av kortikal aktivering og motorisk kontroll representerer ekte CNS-restitusjon, selv hos pasienter mange år etter CVA, 7,18. Det gjør FES til et godt alternativ for enhver pasient som lider av nedsatt mobilitet etter CVA.


Litteratur:
1. Burridge, J., Taylor, P., Hagan, S., Wood, D. & Swain, I. (1997). The E ectsofCommon PeronealNerveStimulationontheE ortand Speed of Walking: A Randomized Controlled Clinical Trial with Chronic Hemiplegic Patients. Clin Rehab, 11:201-210.
2. Yan, T. B., Hui-Chan, C. W., & Li, L. S. (2006). E ects of Functional Electrical Stimulation on the Improvement of Motor Function
of Patients with Acute Stroke: A Randomized Controlled Trial. Zhonghua Yi Xue Za Zhi, 86(37), 2627-2631.
3. Morone, G., Fusco, A., Di Capua, P., Coiro, P., & Pratesi, L. (2012). Walking Training with Foot Drop Stimulator Controlled by a Tilt Sensor to Improve Walking Outcomes: A Randomized Controlled Pilot Study in Patients with Stroke in Subacute Phase. Stroke Res Treat, 2012, 523564. doi: 10.1155/2012/523564
4. She er, L. R., Taylor, P. N., Gunzler, D. D., Burke, J. H., Ijzerman, M. J., & Chae, J. (2013). Randomized Controlled Trial of Surface Peroneal Nerve Stimulation for Motor Relearning in Lower Limb Hemiparesis. Arch Phys Med Rehabil, 94,1007-1014.
5. Wilkinson, I. A., Burridge, J., Strike, P., & Taylor P. (2014). A Randomised Controlled Trial of Integrated Electrical Stimulation and Physiotherapy to Improve Mobility for People Less than 6 Months Post Stroke. Disabil Rehabil Assist Technol, 14,1-7. [Epub ahead of print]
6. Kottink, A. I., Hermens, H. J., Nene, A. V., & Tenningo, M. J., Groothuis-Oudshoorn, C. G., & Ijzerman, M J. (2008). Therapeutic E ects of an Implantable Peroneal Nerve Stimulator in Subjects with Chronic Stroke and Footdrop: A Randomized Clinical Trial. Phys Ther, 88(4), 437-448.
7. Everaert, D. G., Stein, R. B., Abrams, G. M., Dromerick, A. W., Francisco, G.E., Hafner, B. J., Huskey, T. N., Munin, M. C., Nolan, K. J., & Cufta, C. V. (2013). E ect of a Foot-Drop Stimulator and Ankle-foot Orthosis on Walking Performance After Stroke: A Multicenter Randomized Controlled Trial. Neurorehabil Neural Repair, 27, 579-591.
8. Kluding,P.M.,Dunning,K.,O’Dell,M.W.,Wu,S.S.,Ginosian,J.,Feld, J., & McBride, Kl. (2014). Foot Drop Stimulation Versus Ankle Foot Orthosis after Stroke: 30-Week Outcomes. Stroke, 44,1660-1669.
9. Bethoux, F., Rogers, H. L., Nolan, K. J., Abrams, G. M., Annaswamy, T. M., Brandstater, M., Browne, B., Burn eld J.
M., Feng, W., Freed, M. J., Geis, C., Greenberg, J., Gudesblatt, M., Ikramuddin, F., Jayaraman, A., Kautz, S. A., Lutsep, H. L., Madhavan, S., Meilahn, J., Pease, W. S., Rao, N., Seetharama, S., Sethi, P., Turk, M. A., Wallis, R. A., & Kufta, C. (2014). The E ects of Peroneal Nerve Functional Electrical Stimulation Versus Ankle- Foot Orthosis in Patients with Chronic Stroke: A Randomized Controlled Trial. Neurorehabil Neural Repair, 28(7), 688-697.
10. Bethoux, F., Rogers, H. L., Nolan, K. J., Abrams, G. M., Annaswamy,T.M.,Brandstater,M.,Browne,B.,Burn eldJ. M., Feng, W., Freed, M. J., Geis, C., Greenberg, J., Gudesblatt, M., Ikramuddin, F., Jayaraman, A., Kautz, S. A., Lutsep, H. L., Madhavan, S., Meilahn, J., Pease, W. S., Rao, N., Seetharama, S., Sethi, P., Turk, M. A., Wallis, R. A., & Kufta, C. (2015). Long- Term Follow-Up to a Randomized Controlled Trial Comparing Peroneal Nerve Functional Electrical Stimulation to an Ankle- Foot Orthosis for Patients with Chronic Stroke. Neurorehabil Neural Repair, 29(10), 911-22. doi: 10.1177 /1545968315570325
11. Harris, J. E., Eng, J. J., Marigold, D. S., Tukuno, C. D., & Louis, C. L. (2005). Relationship of Balance and Mobility to Fall Incidence in People with Chronic Stroke. Phys Ther, 85,150–158.
12. Burridge, J. H., Elessi, K., Pickering, R.M., & Taylor, P. N. (2007). Walking on an Uneven Surface: The E ect of Common Peroneal Stimulation on Gait Parameters and Relationship Between Perceived and Measured Bene ts in a Sample of Participants with a Drop-Foot. Neuromodulation, 10(1), 59-67.
13. Hausdor , J. M., & Ring, H. (2008). E ects of a New Radio Frequency-Controlled Neuroprosthesis on Gait Symmetry and Rhythmicity in Patients with Chronic Hemiparesis. Am J Phys Med Rehabil, 87(1), 4-13.
14. Johnson, C. A., Burridge, J. H., Strike, P. W., Wood, D. E., & Swain, I. D. (2004). The E ect of Combined Use of Botulinum Toxin Type A and Functional Electrical Stimulation in the Treatment of Spastic Drop Foot after Stroke: A Preliminary Investigation. Arch Phys Med Rehabil, 85(6), 902-909.
15. Laufer, Y., Ring, H., Sprecher, E., & Hausdor , J. M. (2009). Gait
in Individuals with Chronic Hemiparesis: One-Year Follow-up of the E ects of a Neuroprosthesis that Ameliorates Foot Drop. J of Neuro PT, 33, 104-110.
16. Laufer, Y., Hausdorf, J. M., & Ring, H. (2009). E ects of a Foot Drop Neuroprosthesis on Functional Abilities, Social Participation, and Gait Velocity. Am J Phys Med Rehabil, 88, 14-20.
17. Stein, R. B., Chong, S. L., Everaert, D. G., Rolf, R., Thompson, A. K., Whittaker, M., Robertson, J., Fung, J., Preuss, R., Momose, K., & Ihashi, K. (2006). A Muliticenter Trial of a Footdrop Stimulator Controlled by a Tilt Sensor. Neurorehabil Neural Repair; 20(3), 371-379.
18. Stein, R. B., Everaert, D., Chong, S. L., & Thompson, A. K. (2007). Using FES for Foot Drop Strengthens Cortioco-Spinal Connections. 12th Conference of the International FES Society, 2007.
19. Stein, R. B., Everaert, D. G., Thompson, A. K., Chong, S.
L., Whittaker, M., Robertson, J., & Kuether, G. Long Term Therapeutic and Orthotic E ects of a Foot Drop Stimulator
on Walking Performance in Progressive and Nonprogressive NeurologicalDisorders. NeurorehabilNeuralRepair,24(2),152-167.
FES CLINICAL
acplus.com | 888.884.6462 MRK 0523
 20. Taylor, P. N., Burridge, J. H., Dunkerley, A. L., Wood, D. E., Norton, J. A., Singleton, C., & Swain, I. D. (1999). Clinical Use of the Odstock Dropped Foot Stimulator: Its E ect on the Speed and E ort of Walking. Arch Phys Med Rehab, 80, 1577-1583.
21. Wieler, M., Stein, R. B., Ladouceur, M., Whittaker, M., Smith, A. W., Naaman, S., Barbeau, H., Bugaresti, J., & Aimone, E. (1999). Multicenter Evaluation of Electrical Stimulation Systems for Walking. Arch Phys Med Rehab, 80, 495-500.
22. Voigt, M., & Sinkjaer, T. (2000). Kinematic and Kinetic Analysis of the Walking Pattern in Hemiplegic Patients with Foot-Drop Using a Peroneal Nerve Stimulator. Clin Biomech, 15(5), 340-51.
23. van Swigchem, R., Weerdesteyn, V., van Duijnhoven, H. J.,
den Boer, J., Beems, T., & Geurts, A. C. (2011). Near-Normal
Gait Pattern with Peroneal Electrical Stimulation as a Neuroprosthesis in the Chronic Phase of Stroke: A Case Report. Phys Med Rehabil, 92, 320-24.
24. Ring, H., Treger, I., Gruendlinger, L., & Hausdorf, J. M. (2009). Neuroprosthesis for Footdrop Compared with Ankle-Foot Orthosis: E ects on Postural Control During Walking. J Stroke Cerebrovasc Dis, 18(1), 41-47.
25. She er, L. R., Hennessey, M. T., Naples, G. G., & Chae, J. (2006). Peroneal Nerve Stimulation Versus an Ankle Foot Orthosis
for Correction of Footdrop in Stroke: Impact on Functional Ambulation. Neurorehabil Neural Repair, 20(3), 355-360.
26. Wilkie, K. M., Shiels, J. E., Bulley, C., & Salisbury, L. G. (2012). “Functional Electrical Stimulation (FES) Impacted on Important Aspects of My Life”: A Qualitative Exploration of Chronic Stroke Patients’ and Carers’ Perceptions of FES in the Management of Dropped Foot. Physiother Theory Pract, 28(1), 1-9.
27. Robertson, J. A., Eng, J. J., & Hung, C. (2010). The E ect of Functional Electrical Stimulation on Balance Function and Balance Con dence in Community-Dwelling Individuals with Stroke. Physiother Can, 62, 114–19.
28. Burridge, J. H., & McLellan, D. L. (2000). Relation between Abnormal patterns of Muscle Activation and Response to Common Peroneal Nerve Stimulation in Hemiplegia. J Neurol Neurosurg Psychiatry, 69, 353-361.
29. Everaert, D. G., Thompson, A. K., Chong, S. L., & Stein, R. B. (2010). Does Functional Electrical Stimulation for Foot Drop Strengthen Corticospinal Connections? Neurorehabil Neural Repair, 24(2), 168-177.
30. Taylor, P., Humphreys, L., & Swain, I. (2013). The Long-Term Cost- E ectiveness of the Use of Functional Electrical Stimulation for the Correction of Dropped Foot Due to Upper Motor Neuron Lesion. J Rehabil Med, 45(2), 154-160.
31. Tanovic, E. (2009). E ects of Functional Electrical Stimulation in Rehabilitation with Hemiparesis Patients. Bosn J Basic Med Sci, 9(1), 49-53.
32. Taylor, P. N., Burridge, J. H., Dunkerley, A. L., Lamb, A., Wood, D. E., Norton, J. A., & Swain, I. D. (1999). Patients’ Perceptions of the Odstock Dropped Foot Stimulator (ODFS). Clin Rehabil, 13(5), 439-46.
33. Perera, S., Mody, S.H., Woodman, R.C., & Studenski, S. A. (2006). Meaningful Change and Responsiveness in Common Physical Performance Measures in Older Adults. J Am Geriatr Soc, 54, 743-749.
34. Tilson, J. K., Sullivan, K. J., Cen, S. Y., Rose, D. K., Koradia, C.
H., Azen, S. P., & Duncan, P. W. (2010). Locomotor Experience Applied Post Stroke (LEAPS) Investigative Team. Meaningful Gait Speed Improvement During the First 60 Days Poststroke: Minimal Clinically Important Di erence. Phys Ther, 90, 196-208.
35. Shiels, J., Wilkie, K., Bulley, C., Smith, S.,& Salisbury, L. (2011).
A Mixed Methods Service Evaluation of a Pilot Functional Electrical Stimulation Clinic for the Correction of Dropped Foot in Patients with Chronic Stroke. Primary Health Care Research & Development, 12, 187–199
36. El-Sodany, A., El-Kafy, E., & El-Fiky, A.. (2016). E ectiveness of Functional Electrical Stimulation for Foot Drop on Walking Abilities and Balance Performance in Saudi Individuals with Chronic Stroke. Jokull.
37. Van Swigchem, R., Vioothuis, J., den Boer, J., Weerdesteyn, V., & Geurts, A.C. (2010). Is Transcutaneous Peroneal Stimulation Bene cial to Patients with Chronic Stroke Using an Ankle-Foot Orthosis? A Within Subjects Study of Patients’ Satisfaction, Walking Speed and Physical Activity Level. J Rehabil Med, 42, 117-121.
38. Bulley, C., Shiels, J., Wilkie, K., & Salisbury, L. (2011). User Experiences, Preferences and Choices Relating to Functional Electrical Stimulation and Ankle Foot Orthoses for Foot-Drop after Stroke. Physiotherapy, 97(3), 226-33.
39. Ghedira, M., Albertsen, I., Mardale, V., Gracies, J., Bayle, N., & Hutin, E. (2017). Wireless, Accelerometry-Triggered Peroneal Nerve Stimulation in Spastic Paraparesis: A Randomized, Controlled Pilot. O cial Journal of RESNA, 29(2), 99-105.
40. Street, T., Swain, I., & Taylor, P. (2017). Training and Orthotic E ects Related to Functional Electrical Stimulation of the Peroneal Nerve in Stroke. J Rehabil Med, 49(2),113-119. doi: 10.2340/16501977-2181
41. Van Swigchem, R., van Duijnhoven, H. J., den Boer, J., Geurts,
A. C., & Weerdesteyn, V. (2012). E ect of Peroneal Electrical Stimulation Versus an Ankle-Foot Orthosis on Obstacle Avoidance Ability in People with Stroke- Related Foot Drop. Phys Ther, 3(92), 398-406.
42. Prenton, S., Hollands, K., & Kenney, L. (2016). Functional Electrical Stimulation Versus Ankle Foot Orthoses for Foot-Drop: A Meta- Analysis of Orthotic E ects. J Rehabil Med, 48, 646-656
43. Dujovic, S., Malesevic, J., Malesevic, N., Vidakovik, A. S., Bijelic, G., Keller, T., & Konstantinovic, L. (2017). Novel Multi-pad Functional Electrical Stimulation in Stroke Patients: A Single- Double Blind Randomized Study. NeuroRehabilitation, 41(4), 791-800.